PANG!

God mandag alle sammen

 

Jeg tenkte jeg skulle begynne uken med et pang, bokstavelig talt.

Som jeg har vært inne på tidligere, har jeg de siste årene noen selvmordsforsøk bak meg. Det jeg tenkte å skrive litt om nå, er det siste forsøket jeg hadde, som i dag (natt) er tre uker siden. Ettersom jeg sitter her og skriver, gikk jo ikke dette så veldig bra, og grunnen til det er rett og slett alkohol.

Jeg kommer ikke til å gå særlig inn på detaljer i forhold til planer jeg hadde. Grunnen til det er fordi jeg ønsker at dersom noen skulle komme over denne posten ved googling av selvmord, så skal i hvert fall ikke mine planer/metoder være lett tilgjengelig (selv om de strengt tatt er det, da jeg googlet dem selv).

Anyway; for tre uker siden tok jeg med meg diverse alkohol (stort sett sprit) og diverse saker jeg skulle bruke for å avslutte livet. Dette er noe jeg har tenkt på veldig lenge, og har brukt minst det siste halve året på å «skyve fra meg» mennesker som står meg nært, av den grunn at jeg tenkte at det da kom til å være lettere for dem når jeg ikke lenger var tilstede. Strengt tatt hadde jeg gått til innkjøp av andre effekter som jeg skulle bruke, men var tom for penger, og manglet en vesentlig del til denne metoden. Jeg hadde i hvert fall med meg det jeg trengte for å dø, i tillegg til alkoholen da jeg reiste på besøk til en bekjent. Planen var å kose meg litt før jeg på natten/morgenkvisten skulle utføre «oppdraget». Jeg var på dette tidspunkt veldig presset av ulike grunner, og følte ikke at jeg hadde noe som helst å tilføre verden.

Problemet var at sprit ikke er min gode venn, og jeg begynte å fortelle om mine planer etter å ha drukket en god stund. Når disse planene ble offentliggjort, førte det til at noen i leiligheten jeg var på besøk i (vet ikke hvem, men det er egentlig uvesentlig) gjemte disse effektene. Ettersom jeg da var på en god snurr, tenkte jeg at «suicide by cop» hørtes ut som en god ide. Dette førte til at jeg tok en pistollignende gjenstand fra leiligheten jeg befant meg i, sa til de jeg var hos at de skulle ringe til politiet og si at det gikk en mann i gaten med noe som lignet et våpen. Jeg hadde selvfølgelig aldri noen tanker om å skade noen andre enn meg selv, og det hadde heller aldri gått, med mindre jeg hadde slått noen eller kastet denne gjenstanden på noen.

Etter en stund så jeg at politiet var kommet til gatene rundt der jeg befant meg. På denne tiden hadde jeg gjemt meg litt, for å ha litt oversikt over hvor politibilene/betjentene befant seg. Etter hvert kom jeg frem fra mitt gjemmested, og det tok da ikke lang tid før jeg hørte rop fra politiet. Jeg latet da som om jeg siktet i retning der jeg hadde sett politibilen.

 



FOTO: EVEN NORHEIM JOHANSEN / NRK

 

Ting skjedde fort, og når jeg i tillegg hadde drukket en del og var full i adrenalin, er det ikke alle detaljer jeg husker. Litt av forløpet heretter er ting jeg har fått vite i avhørs-situasjon. Som nevnt ropte politiet til meg om at jeg skulle legge fra meg det jeg hadde i hendene. Ettersom min plan var å bli skutt og drept gjorde jeg selvfølgelig ikke dette, og plutselig ble jeg skutt i foten. Jeg prøvde å ta noen steg, men så vondt som det var, kunne jeg bare glemme det. Kastet da fra meg det jeg hadde i hendene og la meg på bakken som politiet sa. Når de så kom bort og skulle sikre meg, syns jeg de var litt vel brutale i forhold til min skutte fot. Jeg trodde de satt på foten min, men har i ettertid fått vite at de strammet et bånd rundt foten min for å stoppe blodsirkulasjonen til foten min for å begrense blødningene. Det jeg husker best er hvor sinnsykt vondt det gjorde. Ambulansen kom fort (har i ettertid fått vite at de stod like nede i gaten), og kjørte meg rett til Haukeland. Den kjøreturen var meget lite behagelig, da spesielt med tanke på hull/fartsdumper i veiene.

Når jeg var bedøvet såpass at jeg klarte å slappe litt av, var min store bekymring (på en litt tullete måte, det ble en del smil og latter) at min splitter nye Liverpooldrakt var blitt klippet opp. Det ble tatt MR av foten, og sikkert en del andre prøver osv før jeg etter hvert havnet i narkose før kulen ble fjernet fra foten min.

Moralen i denne historien er rett og slett at ideer man får på fylla i forhold til å avslutte livet ikke er lurt. Dog skal det også sies at dersom jeg ikke hadde drukket (og med det fortalt om mine planer), tror jeg ikke at jeg hadde pustet den dag i dag. Jeg er fremdeles ikke helt der at jeg er 100% glad for at det gikk som det gikk, men fra å tenke at jeg skulle fortsette planene med en gang jeg hadde mulighet, er jeg nå godt over på «pluss-siden» i forhold til å ville leve videre.

Så nå må jeg bare jobbe videre på den gode «steamen» jeg er inne i etter de siste tre ukers behandling, så kommer jeg nok i mål et sted der fremme. Bare det å glede seg til noe, som f.eks Amalie Skrams Hus, er noe jeg ikke har følt på på lenge. Det var til og med så gale at jeg ikke gledet meg til å reise til Liverpool (der jeg var for litt over en måned siden).

Så jeg sier til meg selv; stå på videre, og jobb hardt hver dag, så ordner dette seg tilslutt.

 

BEB

 

Trond Helge

6 kommentarer

Roger Alræk

26.06.2017 kl.17:50

Takk for din ærlighet og for at det gikk skeis med planene dine😉

Ta vare på Deg selv og dine tre gutter.

YNWA 💖💖💖

telge

27.06.2017 kl.09:00

Heisann
Tusen takk..:) Nå er boken du nevnte; Kunsten å være lykkelig kjøpt som e-bok, slik at jeg kan ha den med meg til enhver tid. Må bare lese ferdig de siste sidene i siste boken om Harry Hole først (er så spennende..:p), så skal jeg begynne på den...:)

YNWA

Jan Holten

27.06.2017 kl.08:52

Så flott at du er ærlig med deg selv og oss. Det er din dag i dag https://www.youtube.com/watch?v=On_HXSDR67w

Take Care og YNWA

telge

27.06.2017 kl.08:57

Takk for støtte..:)
Jeg ser på det som litt terapi for meg å "levere" meg ut på denne måten. Foreløpig virker det som om dette med blogging/ærlighet/åpenhet faktisk har fremskyndet prosessen i mitt hode. Jeg hadde ihvertfall IKKE tenkt at jeg skulle være såpass "oppegående" som jeg er nå for bare to uker siden.
YNWA

Vidar

27.06.2017 kl.17:09

Jeg heier på den LEVENDE, smilende og positive Trond Helge jeg ble kjent med. Du er tøff som deler dette, men likevel tror jeg du har "jæsli" godt av det..... Ærlighet varer lengst, selv den som ikke er så kul å komme med....

Stå på mister!

When you walk, through a storm, hold your head up high, and dont be afraid of the dark.....

YNWA <3

telge

27.06.2017 kl.20:03

YNWA <3

Skriv en ny kommentar

telge

telge

37, Bergen

Kar på 37 år med tre sønner. Elsker Liverpool FC, Brann, Barcelona og City of Liverpool FC. Kommer til å blogge om det meste, men mest om min psykiske helse og fotball. BEB!

Kategorier

Arkiv

hits