hits

"Jubileum"

Huy

 

Jeg skrev et innlegg om hvordan den frste mneden etter skyte-episoden hadde vrt, og i dag er det to mneder siden dette innlegget. Jeg tenkte derfor komme med en liten status etter tre mneder.

For eventuelt nye lesere kan jeg vel i korte drag si at jeg for tre mneder siden i dag var ganske langt nede, og hadde bde et nske og en plan om avslutte livet. Jeg var hos en bekjent for en siste fest, og hadde med meg en sekk med blant annet en lkke som jeg skulle henge meg i. Da jeg ble litt bedugget, begynte jeg fortelle om planene mine, og lkken ble gjemt. Dette endte med at jeg tok med en soft-gun ut i gaten, sa til de jeg var hos at de skulle ringe politiet, og min plan var da bli skutt og drept av politiet. Det gikk ikke helt etter boken, og jeg ble i stedet skutt i foten.

Tiden som har fulgt har innebrt veldig store forandringer for meg. Da jeg l p Haukeland etter skuddskaden tenkte jeg med meg selv at dette skulle bli et vendepunkt. Lite visste jeg da at dette vendepunktet ville si brutt samboerskap, ny leilighet og, for frste gang p flere r, et fast dagtilbud p Amalie Skrams Hus. Denne bloggen har ogs vrt veldig viktig for meg, i den forstand at jeg fr muligheten til sette ord p mine tanker og flelser, i tillegg til at det er mye lettere vre pen rundt min psyke. Jeg har ogs begynt trene, og har ftt mine frste erfaringer som skuespiller, etter ha vrt statist i Hekseringen, Aber Bergen og spilt inn reklamefilm for TV2sporten sammen med min 8 r gamle snn. Som de fleste ogs har ftt med seg, kom jeg i gr hjem etter en uke p Rhodos, en tur jeg (i utgangspunktet) tok helt alene. Jeg har ogs klart snu en negativ dgnrytme der jeg gjerne sov hele dagen og var mye vken om natten. Og viktigst av alt; jeg gleder meg stort sett til st opp om morgenen, og det er det flere r siden jeg har opplevd, i hvert fall over tid.

Den siste tiden fr episoden hadde jeg ogs unngtt behandlingstilbud som psykolog og psykiatritjenesten fordi jeg ikke nsket snakke om hvordan jeg hadde det, rett og slett fordi jeg hadde bestemt meg for d. De siste tre mnedene har jeg bare gtt glipp av en avtale hos psykolog, og det var p grunn av forsovelse. Ellers har jeg fulgt opp alt av avtaler i forbindelse med behandling.

Nr jeg n, 3 mneder etterp, tenker over det som har skjedd, er det spesielt tre personer som har hatt betydning for meg, selv om det ikke har vrt mange fysiske mter med noen av dem. En av dem har som jobb vre en skalt erfaringskonsulent ved (blant annet?) Solli DPS, mens de to andre kan ogs kalles erfaringskonsulenter, men jeg har mtt dem p privaten. Det mte andre mennesker som har vrt gjennom litt av det samme som meg har vrt veldig verdifullt for meg. De har ikke hatt det samme sykdomsbildet som meg, og har heller ikke ndvendigvis vrt suicidale, men de har alle jobbet seg opp fra psykisk sykdom. Jeg har, gjennom dem, lrt mye, og det er for eksempel etter et generelt rd fra en av dem at jeg tok p meg utfordringen vre med p Hekseringen, noe som viste seg vre et valg jeg aldri ville vrt foruten. Men det aller viktigste jeg sitter igjen med, om det skulle kokt ned til en ting er at det er ok ha en drlig dag og ligge i fosterstilling i sengen, s lenge man klarer presse seg opp neste dag. Og med dette ogs klare tenke at dersom det gr litt drlig en dag, m jeg gjre det jeg kan for fortsette den positive trenden nr morgendagen kommer.

Det har selvflgelig ikke gtt strlende hver eneste dag de siste tre mnedene, og jeg har hatt noen slike sengeliggende dager, jeg har grtt nr jeg har vrt i leiligheten alene, jeg har vrt sint uten egentlig vite hvorfor, og jeg har hatt perioder der jeg har tenkt at det hadde vrt bedre om jeg ikke var mer. Men til forskjell fra tidligere, der slike tanker fikk vokse seg store og feite, har jeg alts flere muligheter til utblsning gjennom ulike behandlingstilbud, blogg og venner som jeg kan betro meg til.

Med tiden hper jeg at jeg kan jobbe med informere/undervise med det jeg har opplevd, og dette er noe jeg s smtt har begynt jobbe med i lpet av disse mnedene. Men jeg har lagt merke til at det skulle g gjennom livets nedturer ikke har vrt s lett som jeg hadde trodd, s dette arbeidet kommer til ta tid. Ettersom jeg fremdeles venter p en reaksjon i forhold til denne skyte-episoden har jeg det heller ikke travelt med dette, for jeg tenker at alle aspekter ved mitt gamle liv m vre unnagjort, og jeg m ha hatt et stabilt liv over en viss tid fr jeg begynner forelese om tilfrisknings-prosessen min.

Som man gjerne kan se, har alts livet mitt blitt ganske s mye bedre p bare tre mneder, s tenk hva et halvt r eller et r kan gjre for meg! Men det skal ogs sies at jeg i det siste har tenkt en del p en eventuell straff i forbindelse med det som har skjedd, og dette kan fre til et tilbakeslag av uante dimensjoner. Ikke tenk s mye p det er sikkert noe noen kan tenke. Det er veldig lett si for den som ikke er i situasjonen, men jeg prver s godt det lar seg gjre tenke p andre ting. S ikke tro at jeg gr rundt og tenker p dette med vilje 😊

Det er sikkert flere ting jeg kunne skrevet om, og det er absolutt flere personer jeg kunne nevnt som har hatt betydning for mine siste tre mneder, men da hadde dette blitt en roman i stedet for et (litt langt) innlegg. S jeg velger avslutte denne oppdateringen her, s kommer det nok en ny om tre mneder.

 

BEB

 

Trond Helge

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

telge

telge

37, Bergen

Kar p 37 r med tre snner. Elsker Liverpool FC, Brann, Barcelona og City of Liverpool FC. Kommer til blogge om det meste, men mest om min psykiske helse og fotball. BEB!

Kategorier

Arkiv